hvor jeg kunne være så selvforsynt som mulig, men hvis du hadde fortalt meg for ti år siden at jeg skulle avslutte sesongen med kilovis av grønnsaker, frukt og bær jeg selv har grodd frem i tillegg til et hus fult av grønne planter, hadde jeg ledd rått. Fordi jeg har nemlig ikke alltid hatt grønne fingre.
I 2016 kjøpte vi oss plutselig hus på landet fra 1954 med 3,5 mål hage i herdighetssone 4-5. Da var det bare å sette i gang!
Vi kjøpte huset om vinteren og flytta på våren, så vi viste lite om hva som var å finne under snøen. Det viste seg at hagen var tatt svært lite vare på de siste 10 åra, plenen var klipt på øvre del av tomta, resten av hagen var overgrodde. Av planter var det en syrin, en sjasmin, tre av verdens største tujaer, en tornebusk av ukjent sort og en gul buskmure. Ingen frukt eller bær.
Hagen vår er i flere nivå og det er for med meste sol på alle steder, det er mye berg – men også utrolig næringsrik jord. Nedre plen (enga) var i gamle dager en potetåker, så jorda der er egentlig veldig god.
Bedet med japanspirea gravde vi opp og det er gjort om til et staudebed. Det ligger i en skråning med god sol og mye berg. Bedet har nå blitt et paradis for sommerfugler og bier.
Noe av det første vi skaffa oss var eple-, pære- og plommetre, asparges, rabarbra, solbær og jordbær. Samt fire høner; Agda, Magda, Gerd og Gjertrud.
da vi ville at Luna (vår Gordon Setter) skulle få friheten av en svær inngjerda hage. Sesong to måtte vi bruke hovedsakelig til å drenere hele hagen, da det rant altfor mye vann ned på gårdsplassen og mot huset. Det var en tung og kjedelig jobb, men viktig og godt å få gjort.
Vi har lagd masse pallekarm bed til grønnsaker. Vi felte også noen trær i hagen og gravde opp noen gamle røtter og lagde en liten kjøkkenhage, ca. 2×8 m. Denne kjøkkenhagen ble utvidet litt år for år og er nå inngjerdet på grunn av hunder og høner og er på ca. 5×10 m.
Hønsehuset vi begynte med var en liten sak, akkurat passe til fire høner. Vi skjønte imidlertid ganske fort at vi ville ha flere høner og vi trengte å ha en mulighet til å beskytte de mot rovdyr. Vi mista Gjertrud og Agda til hønsehauken første vinteren og det var fryktelig traumatisk. Med skog som nærmeste nabo full av røyskatt, rev, grevling, mink og rovfugl lagde vi et skikkelig Fort Knox til hønene.
Vi har nå en lekestue som står oppå noen paller som hønsehus, med en inngjerdet utegård – hvor nettingen også går under bakken. Det gamle lille hønsehuset fungerer nå som barselavdeling når hønene ruger frem kyllinger. Sist sesong ruget hønene frem tre kull med to kyllinger i hver.
Tomta skråner i den ene enden ned i en slags ravine mot berget i tomtegrensa, den har vi brukt som fylling for hageavfall. Neri den skråningen oppdaga vi plutselig en gammal ripsbusk vi gravde opp, klipte ned og flytta. Forhåpentligvis vil den komme seg virkelig til sommeren!
til det matavfall hønene ikke spiser, noe som virkelig anbefales og lager den herligste jorda!
Alt i hage vår følger økologiske og permakultur prinsipper. Jeg vil senere gå litt nærmere inn i både temaet økologisk dyrkning, permakultur og «no- dig».
Neste prosjekt på agendaen er å gjøre om nedre plen (enga) til «no-dig» permakultur kjøkkenhage, da plen etter vår oppfatning er helt meningsløst for alt biologisk mangfold. Så det eventyret kan du følge her om du vil.
I løpet av de fem årene jeg nå har drevet med kjøkkenhage har jeg lært meg selv en hel masse, om både hva man bør gjøre og ikke! Kun via bøker, nett og prøv og feile. Jeg tenkte jeg skulle bruke denne siden til å dele litt med deg.
Hvis jeg kan utvikle grønne fingre kan hvem som helst!!
