Blåskjell er en råvare som er både god, bærekraftig og sunt å spise. Blåskjell inneholder masse protein, omega 3, vitamin B12, jern, jod og selen. (1) 

De fleste forbinder kanskje blåskjell med sommer og et glass hvitvin, kanskje på en brygge i sola. Men, blåskjell – som alle andre skjell er i sesong i Norge, og på sitt aller beste, midt på svarteste vinteren!

Blåskjell er kanskje aller best etter min mening, dampa med gode aromater og servert med enkelt men godt tilbehør, som brød, aïoli og/ eller poteter i båter eller pommes frites. Men du kan også bruker blåskjell i supper, saus og gryter. De kan gratineres, røykes og grilles. 

Det er ganske vanlig at blåskjell oppdrettes. Blåskjell spiser planteplankton som kommer med havstrømmene og man trenger derfor ikke fôre de. Det er heller ikke problematisk dyrevelferd med blåskjelloppdrett som med det stort sett er med fiskeoppdrett. 

«Blåskjellene binder også betydelige mengder karbon i skallene i form av kalsiumkarbonat. Karbonet hentes ut av vannmassene i form av karbonat.» (2)

Man kan høste blåskjell sjøl, men da skal du alltid følge de lokale blåskjellvarslene da de på visse tidspunkt kan være giftige på grunn av algegifter. Blåskjell du kjøper i butikken skal alltid være tygge å spise. 

Du skal alltid vaske blåskjella i kaldt vann og gå igjennom alle før du spiser de. Anbefaler å bruke en skrubb for å fjerne skjegg osv. Skjegg imellom skjellene fjerner du ved å dra de ut. Rur kan du fjerne ved å dyttet de av eller bruke en smørkniv. Alle ødelagte/ knuste blåskjell skal kastes, også de som ikke lukker seg når du blir kjølt ned med kaldt vann og/ eller is. Et triks for å raskt se om et blåskjell er i livet sjølom det er litt åpent er å klemme eller dunke litt på det. Hvis det da lukker seg sakte helt igjen er den levende. Man skal bare spise levende blåskjell. Etter varmebehandling – hvis det er noen som ikke har åpnet seg av, skal du ikke spise de. 

Ifølge WWF sin sjømatguide kan blåskjell spises med god samvittighet og er et godt valg av sjømat. 

Blåskjell, som så mye anna i havet trues av stillehavsøstersen. 

Personlig brukte jeg litt tid på å lære meg å spise blåskjell og var ikke helt overbevist før i slutten av tenåra… Men som innlandskrabbe som er vokst opp i skauen var jeg heller ikke vant med ferske blåskjell og ble stort sett utsatt for hermetiske… Som barn var mitt forhold til blåskjell at de var agn, som vi brukte når vi fiska med bånnsnøre på ferie. Det var egentlig aldri smaken som var problematisk, men konsistensen. Heldigvis, etter noen år i Bergen var jeg frelst. Noen ting må man bare lære seg å sette pris på, nå elsker jeg blåskjell!