Søk
Close this search box.

Jordskokk

(Helianthus tuberosus)

Jordskokk var en av de første plantene vi planta da vi kjøpte denne eiendommen i 2016. Vi tar som regel opp jordskokken om våren når tæla har gått, for å ha en avling å glede oss til etter en lang mørk vinter. 
 
I år måtte vi bare ta opp den ene avlinga nå, for sjekke hva som foregikk under den skogen av jordskokkplanter som plutselig dukka opp i vår… som vi ikke hadde planta der den kom! 😆 Den vokste seg godt over 2m på det høyeste til den ble slått ned av Hans i august, for å så begynne å vokse oppover igjen…
 
Jordskokk er en flerårig plante i kurvplantefamilien og nær slektning av solsikka. Noen sorter får solsikkelikende blomster, seint i sesongen. Andre blomstrer ikke. Jordskokken er sesong nå og om våren! Knollene overvintrer i bakken, sjøl med tæle.
 
Jordskokken er veldig næringsrik, samt rik på magnesium, kalsium, jern og inulin, samt litt C- vitamin. Jeg synes jordskokk er helt fantastisk, med en spesiell litt nøtteaktig og noen ganger litt røykaktig smak, ypperlig i suppe, puré, chips, bakt i ovnen, i gryter mm. Helt nydelig som en del av ovnsbakte rotgrønnsaker 🤤
 
I år har vi tatt opp nærmere 20 kg! Jeg har ikke lagra jordskokk før så skal prøve litt forskjellig metoder, blant amna lagre kaldt i bøtte med sand i uthuset. Hvis du ikke får frost i bakken trenger du ikke ta den opp, bare hente inn når du trenger. Hos oss blir bakken bånntæla, så vi må lagre for tilgjengelighet på andre måter. 
 
Jordskokk kom til Europa fra Nord Amerika på 1500 tallet og var mer vanlig i norsk kosthold før den ble fortrengt av poteten. Heldigvis har det kommet litt tilbake igjen de senere åra. Den er så lett å dyrke og hardfør at det nesten er teit å ikke ha den hvis du har kjøkkenhage. Det er kanskje den mest lavterskel planta jeg kjenner til.
 
Sett en knoll eller to og du har antakeligvis jordskokk for alltid. Du trenger så godt som ikke stelle med den. Vær obs på at den sprer seg lett og med stor entusiasme. Hvis du hiver noe på komposten, vil det mest sannsynlig dukke opp jordskokk i komposten neste år…
 
På urtekilden.no (1) kan du lese: “Jordskokk er en næringsrik matvare med høye verdier av kalium, fosfor, kalsiumkarbonat, kisel, proteiner, fruktooligosakkarider (FOS) og ulike B-vitaminer, men den har lavt energiinnhold (bare 32 kcal per 100 g). Karbohydratet som lagres i knollene er ikke stivelse, men inulin, et stoff som ikke fordøyes i menneskekroppen, men som er næring for tarmbakterier og gjerne produserer mye tarmgass.” (…)
 
“Jordskokker blir ansett som næringsrike og helsebringende. De har mye høyere næringsinnhold enn poteter, inneholder mer blodbyggende jern enn spinat og seks ganger så mye kalium som bananer. Jordskokkene er svært rike på kalsiumkarbonat og kisel, som er godt for tenner og bein, i tillegg til vitaminer og proteiner. De er også en god kilde for fruktooligosakkarider (FOS), som gir en økning i endogene bifidobakterier i tykktarmen, noe som bidrar til bedre tarmhelse og dermed også bedre immunforsvar.” (…)
 
“Knollene inneholder ikke stivelse, men fruktoseforbindelsen inulin, som i leveren omdannes til glykogen, et polysakkarid som stabiliserer blodsukkeret og dermed reduserer sultfølelsen.”
 

Blåbær

Næringsinnhold per 100 gram (2)

Vann

83

g

KJ

215

kJ

Kcal

51

kcal

Fett

0,9

g

Cis-enumettede fettsyrer

0,1

g

Cis-flerumettede fettsyrer

0,5

g

Omega-3

0,16

g

Omega-6

0,24

g

Karbohydrat

7,5

g

Mono- og disakkarider

7,5

g

Kostfiber

4,6

g

Protein

1

g

Vitamin A

8

RAE

Beta-karoten

96

µg

Vitamin E

2

alfa-TE

Tiamin

0,03

mg

Riboflavin

0,01

mg

Niacin

0,7

mg

Vitamin B6

0,07

mg

Folat

31

µg

Vitamin C

12

mg

Kalsium

29

mg

Jern

0,4

mg

Kalium

122

mg

Magnesium

11

mg

Sink

0,3

mg

Kopper

0,11

mg

Fosfor

29

mg

Kilder

1. Medisinplanter i Norge – Helsebringede vekster i naturen, av Rolv Hjelmstad. Gyldaendal, 2, opplag 2013.