En av de store piggsoppene og som er i sesong lenge, august/september – oktober/ november.

Som navnet tilsier, finner du denne gjerne ved furu, men ikke kategorisk.

Denne kan forveksles med granskjellpigg (sarcodon imbricatus), som er veldig lik men granskjellpigg er kanskje litt lysere i hatten og har litt mindre barkliknede skjell. Den beste måten å være sikker på forskjellen er uansett ved smak – granskjellpigg er besk på smak, det er ikke furuskjellpigg.

I de fleste beskrivelser jeg har kommet over er furuskjellpiggen kategorisert som spiselig, men anbefales ikke å spises… Den anbefales å brukes til soppsoya. Noen få sier den kan spises, men da kun små unge eksemplarer. Dette er bare tull. Furuskjellpigg kan spises, både stor og liten og er en helt ypperlig matsopp som minner om portobello.

Furuskjellpigg er enn så lenge ikke en allmenn verdsatt matsopp. I Spisopp kaller de furuskjellpiggen soppens breiflabb. Dette under henvisning til at breiflabben for 40 år siden var ansett som ufisk og nå er en av de mest ettertraktede fiskene du kan få tak i. Forfatterne Tommy Østhagen og Pål Karlsen slår et slag for furuskjellpiggens- venner, det gjør jeg og!

Har du fått med deg granskjellpigg istedenfor furuskjellpigg og den er besk i smak, kan denne brukes til soppsoya eller tørkes å brukes som krydder i kraft og buljong.