Ramsløk er en flerårig løkart i påskeliljefamilien. (1) Ramsløk vokser vilt i Europa og Asia, men kan også plantes i hager.
Ramsløken vokser vilt på fuktige skyggefulle steder, gjerne steinete og i løvskog, typisk ved et mosete bekkeleie. Ramsløkens blader ligner veldig på liljekonvall, som er giftig. Men, ramsløk lukter kraftig hvitløk – det gjør ikke liljekonvall. I tillegg er bladene på liljekonvall «blankere, stivere og bladskaftet er rødt nederst». (1) Når plantene blomstrer kan du ikke forveksle de, da liljekonvall har hvite klokker og ramsløkens blomster er hvite stjerner. Men, som alt annet som høstes – er du i tvil, la være.
Ramsløken er nå blitt rødlista og er nær trua. Visse steder, som for eksempel på Vestlandet og i Trondheimsområdet er det fortsatt gode bestander, men siden ramsløken ble populær og folk ikke klarer å oppføre seg og river til seg alt de kommer over, inkludert hele planta, er det plutselig nesten ikke noe igjen i for eksempel Oslo området. (2) Siden ramsløken er en flerårig plante, burde det i utgangspunktet ikke være noe problem å høste bladene. Forutsatt at du ikke grafser til deg alt som en grådig idiot. Lar du løken stå kommer det nye blader og planta kommer igjen år etter år. Du bør høste skånsomt med en saks eller skarp kniv og kun ta noen blader per plante og la løken stå! Det er best å høste før blomstring, i april/ mai avhengig av temperatur og geografi.
Sponset / reklame – Øyo Smaragd universalkniv
Som alt som høstes, vær nøysom og takknemlig – du skal aldri ta alt!
Ramsløken er ikke bare smakfull, men har også en rekke helsebringende fordeler. Siden oldtiden har ramsløk vært «brukt som et blodrensende middel, som medisin ved fordøyelsesplager og som et forebyggende middel mot infeksjonssykdommer» (1) På www.rolv.no kan du videre lese: «Ramsløk har kraftig antibakteriell virkning og er et naturlig antibiotikum som er virksomt mot en rekke bakterier og sopp, bl.a. gjærsoppen Candida albicans. Frisk plantesaft av ramsløk forbedrer blodsirkulasjonen, hemmer sammenklebing av blodplater og har hjertebeskyttende virkning, faktorer som kan være til nytte for å forebygge åreforkalkning og blodpropp. Når urten i tillegg kan hjelpe til å senke et høyt blodtrykk og høye kolesterolverdier, vil ramsløk kunne bidra til å avverge slagtilfeller og dermed forlenge livet til en del eldre mennesker. At blodsirkulasjonen blir bedre er til nytte også for hukommelsen og synet. Ved luftveisplager som astma, bronkitt, halsbetennelse, forkjølelse og lungeemfysem kan man ha god nytte av ramsløk, og ved å virke blodrensende hjelper urten også ved hudproblemer.»
Jeg synes ramsløken konserveres best på olje. Jeg pleier alltid å lage en puré av ramsløken med litt salt og dekke den med nøytral olje. Oppbevarer du pureen på tett glass, kjølig og passer på at den alltid er dekka med olje holder den seg god i over et år og blir nesten bare bedre og bedre.
1. https://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/alli_urs.htm
2. https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/25442
