Det bugner av gratis mat i naturen. Ikke bare i skogen, hvor du kanskje plukker blåbær og kantarell, men også rett ut i hagen din! Sopp, bær, skudd, frukt, røtter, blader, blomster!
Senere vil jeg komme tilbake til de mer vanlige, kjente og kjære ville vekstene som sopp og bær, men nå vil jeg slå et slag for de kanskje mer ukjente. Vår og sommer er perfekt for å bli kjent med nye vekster når de grønnsakene vi dyrker ikke har kommet igang enda.
Jeg er veldig fascinert av de vi så utrivelig kaller ugress. Ugress er egentlig bare planter som vokser et sted DU ikke ønsker de…
Før i tiden var vi mye flinkere til å nyttegjøre oss av ville vekster i mat, drikke, medisin og diverse remedier. Det er bare å sjekke noen gamle kjerringråd for eksempel.
Melkesaft av løvetann kan brukes til å lindre dersom man har brent seg på brennmanet. (1)
Hvitkløver virker som beskyttelse mot tusser og troll. (2)
Visstnok skal te av rognebær fjerne feber i løpet av noen timer. (3)
Skvallerkål
Skvallerkål var opprinnelig en plante som ble plantet som matplante, så viste det seg at den trivdes godt og spredde seg vilt og uhemmet. Så begynte folk å avsky den, fordi den spredde seg… Skvallerkål er tidlig ute om våren, får de «vanlige grønnsakene» i hagen din som regel er ordentlig i gang og den er et fint tilskudd i kosten. Skvallerkål er rik på C vitamin og brukes som du ville brukt spinat. (4)
Geitrams
Hele planta er spiselig. Unge skudd med blader nytes som du bruker asparges om våren. Bladene er rike på A og C vitamin. Blomstene kan brukes som garnityr eller du kan bruke de i saft og gelé som får den mest intense cerise farge! Geitramsblader kan også tørkes til te og kan ha en rekke helsebringende effekter som beroligende og betennelsesdempende. (5)
Vinterkarse
Vinterkarse er en av de tidligste plantene som dukker opp hos oss, og lenge før noen av grønnsakene vi sår titter frem, så vi er glade i vinterkarse her i huset! Bladene er rike på C- vitamin. (8) Du kan bruke bladene som du bruker spinat og blomsterknoppen kan du bruke som du ville med brokkoli.
Ramsløk
Ramsløk har blitt svært populært de siste åra. Det er både på godt og vondt. Fokus på spiselige ville vekster er supert og at flere kan sanke egen mat er veldig viktig. På den andre siden kan det også ta litt av, folk plukker mye – for mye, røsker med hele planten med løken og ikke bare bladene. Da kommer den ikke igjen året etter og det er jo ikke bra… alt med måte.
Ramsløken er nordens hvitløk. Den kan forveksles utseendemessig med liljekonvall som er giftig, men dersom du tar på bladet bør det ikke være mulig å ta feil. Ramsløk lukter tydelig hvitløk og det gjør ikke liljekonvall. Hvis planten blomstrer er det lett å se forskjell da blomstene er helt forskjellige. (9)
Når vi plukker ramsløk lager vi puré som vi legger på olje – sånn kan du ha ramsløk hele sommeren da bladene ferske ikke holder lenge. Ramsløken kan fint erstatte hvitløk som et litt mildere og vibrerende grønne alternativ!
Ryllik
Ryllikens helende evner omtales allerede i kinesiske og egyptiske skrifter. Ryllik er godt for fordøyelse, blodomløpet, urinveiene, menstruasjonssmerter og feberdempende. (11)
Ryllik i mat er mer som krydder enn som grønnsak da den er ganske kraftig og krydret i sin smak. Strø bladene over fisk, kjøtt og poteter!
Løvetann
De aller fleste kjenner løvetann! En av få planter det finnes et designert spesialredskap for å bli kvitt… Løvetann som alle andre «ugress» har sin funksjon og er en av de viktigste blomstene tidlig i sesongen for humler og bier. Kanskje du kan inngå fred med den og ta den inn i kostholdet istedenfor å krabbe rundt med rumpa i været å fjerne den fra plenen hele sesongen?
Løvetann er egentlig magisk, bladene kan du bruke som spinat eller som salat. Blomstene kan du lage vin, sirup og saft av, eller hva med å dyppe de i tempurarøre å lage løvetann tempura eller i pannekakerøre og steke de? Blomsterknoppene kan du for eksempel ha i en wok? Rota kan du koke og bruke som gulrot.
Mange sier at du bare kan bruke bladene på løvetann når den er helt ung. Det stemmer ikke, den er like spiselig hele tiden, men bladnerven på løvetanna er bitter, og jo større den blir jo bitrere blir det, da den inneholder den bitre melkesafta som setter flekker på hud og klær. Det du kan gjøre er å skjære bort bladnerven og bruke resten av bladet!
Løvetann er veldig næringsrik og inneholder kalium, jern, vitamin B og C og betakaroten. Løvetann er en rensende urt, bra for fordøyelsen og har terapeutisk virkning ved flere sykdommer og plager. (6)
Brennesle (stornesle eller smånesle)
Brennesle er om våren opptil tre ganger så rik på protein som kål. Brenneslen er rik på betakaroten, C- vitamin, jern, fosfor, magnesium, mangan, sink og silisium. (7)
Når du varmebehandler eller tørker brenneslen slutter den å «brenne». Tørket brennesle kan du bruk til te og fersk brennesle kan du bruke på sammen måten som spinat. Brennesle er rensende og godt for hud, hår, leddbetennelser og blodet.
Brenneslevann er også ypperlig som gjødsel!
Marikåpe
Jeg synes marikåpeblader er så vakre og dekorative, de er magiske når de er fulle av vanndråper. Hele planten anses som en medisinurt. Bladene til marikåpe kan bruke i salat, men kan også brukes i for eksempel pai/ wok. Bladene kan være litt beske på grunn av sitt høye innhold av garvestoffer.
Marikåpe har sårhelende egenskaper og har også vært ansett som en «kvinneurt» da den har vært brukt i forbindelse med svangerskap, fødsel og ved menstruasjonsplager. (10)
Gjøksyre
Siden jeg var barn har jeg elsker å plukke gjøksyre, bare for å maule. Den friske smaken gjør meg bare i godt humør! Både blader og blomster er spiselige, perfekt som garnityr for fisk og salater!
Gjøksyre inneholder mye oksalsyre, og det skal man ikke ha for mye av – du må imidlertid spise ganske stor mengde før det skulle bli et problem.
Granskudd
Myke irrgrønne granskudd! Granskudd kan du legge på olje, sylte, lage salt eller sirup med, blande i knekkebrød – kun fantasien som setter grenser! Granskudd er rik på C- vitamin.
Granskudd har vært brukt i folkemedisinen som blodrensende, beroligende og styrkende middel. (12)
Rogneskudd
Jeg oppdaget nylig at skudd av rogn smaker sånn jeg synes mandelessens burde gjort! En mild, men tydelig mandelsmak som gjør at du kan infusere grøt eller desserter som pudding og pannacotta med rogneskudd for en særegen mandelsmak, og slippe den kjemiske mandelessens smaken.
Ellers er det vel ganske alment kjent at rognebæra gjør seg godt som gelé. Det er en fordel at rogna får en frostnatt (eller du hiver de i fryseren) før du lager gelé, da blir bæra mye mindre bitre.
En rekke blomster er spiselige, trolig mange fler enn du tror. Jeg elsker å bruke blomster i maten, det gjør en rett så utrolig delikat og tar det ofte visuelt til nye høyder og de fleste vet at det visuelle førsteinntrykket av en rett er viktig.
Ikke alle blomster smaker så sterkt, men mange er friske og noen svært aromatiske.
Roser
Alle roser er spiselige, både ville og hageroser. Men, ikke spis kjøpte roser med mindre de er økologiske eller du vet de ikke er sprøyta. Du kan bruke bladene som de er til garnityr eller salat, eller lag gelé, saft eller sirup. I Midtøsten brukes mye rosevann i matlaging, særlig i det søte. Smaken av rose kan være ganske intens og er ikke for alle.
Fioler
En av de tidligste blomstene på våren og tidlig sommer. Perfekt som garnityr, eller du kan lage gele, sirup, kandisere de o.l.
Mjødurt
Lukten av mjødurt er en av min store sommerfavoritt lukter! Bruk blomsten som pynt, eller plukk inn og lag saft eller sirup til å ha over iskrem eller i en drink en lat sommerkveld! Eller tørk til te.
Mjødurt er rik på C- vitamin. Planten inneholder også mye salisylsyre og var viktig i utviklingen av aspirin. Mjødurt er blant annet betennelsesdempende, mildt smertestillende, godt for fordøyelsen, sårhelende, et godt middel ved luftveis- og urinveisinfeksjoner. (14)
Forglemmegei
Det finnes mange arter forglemmegei i Norge, men alle har samme egenskaper. (15) De delikate små blomstene, som vanligvis er lyseblå, men kan også være rosa og hvite, kan fint brukes som garnityr.
Røsslyng
Røsslyng er spiselig! Det tok litt tid før jeg oppdaga det for å være helt ærlig. Kanskje ikke den blomsten som smaker mest, men dekorativ på kaker når sesongen lir mot hell.
Røsslyng viser seg å være svært nyttig ved revmatiske plager, den er og antiseptisk og avgiftende røsslyng inneholder et stoff som fjerner overflødig urinsyre i kroppen. (13)
Rød- og hvitkløver
Blader og blomster kan brukes i salater. Du kan også tørke blomstene til te. Alle kløverplanter er nitrogenfikserende og svært gode jordforbedrer, brukes også derfor i vekstskifte.
Rødkløver brukes blant annet i hudmidler for behandling av utslett, psoriasis og eksem, mot luftveisplager, ved plager i overgangsalderen og som kosttilskudd for kreftpasienter.
Hvitkløver har ikke like stor anvendelighet i urtemedisinen som rødløver, men hvitkløverens blomster har antiseptiske, astringerende og betennelsesdempende egenskaper. (16)
I tillegg har du alle de spiselige blomstene som vi planter i hagen vår som blant annet syrin, ringblomst, roser, stemorblomst, nellik, anisiop, agurkurt, kornblomst, blomkarse, lavendel.
De fleste bruker jeg som garnityr, men for eksempel blomkarse er kraftig og pepperaktig i smak, agurkurt smaker agurk som navnet kanskje kunne røpe, stemor og syrin er frisk og søtlig, mens lavendel og roser er meget aromatisk og bør brukes forsiktig så hva du enn lager ikke ender med å smake såpe!
Men en ting som er utrolig viktig og gjelder ved all sanking, er at du er sikker på hva du plukker!
Er du usikker lar du det stå!
God litteratur er en godt måte å bli kjent med vekstene på før du går ut for å sanke. Jeg vil anbefale alle å gå til innkjøp av en god bok om ville vekster for å manøvrere trygt og bli kjent.
Jeg vil anbefale Rolv Hjelmsted “Medisin planter i Norge” og “Naturens spisskammer” og “Hagens spisskammer” av Anne Mæhlum, Nina Dreyer Hensley og Jim Hensley.
Dette er ikke reklame, men min anbefaling av gode bøker etter min mening.
