Det er derfor veldig anvendelig å infusere i desserter. Særlig krema og fløtebasert ting som iskrem, krem og puddinger. Men også godt til sjokolade!

Jeg har hver vår i årevis lagd semulepudding med rogneskudd. Det er en skikkelig nostalgisk dessert, som er litt undervurdert og gjør seg skikkelig godt med rogneskudd (istedenfor madelessens for de som brukte sånt).

Rogn, både bær og blad inneholder amygdalin (et cyanogent glykosid) som omdannes til blåsyre (cyanid) i kroppen. Blåsyre er giftig. Det er også dette som gir mandel smaken. Rogn skal derfor ikke inntas i store mengder. Du skal imidlertid spise ganske mye før dette er et problem. Små mengder er ikke farlig. Cyanogene glykosider finnes også i kjernen i flere steinfrukter og er det som gjør kassava giftig uten behandling (rå). (1)

Rognebæra er jo både skikkelig bitter og sur. De bør fryses før bruk. Da blir de mindre bittre. Rognebær gjør seg som sikkert mange kjenner til, ypperlig som rognebærgelé. Rognebærgelé bør med fordel brukes mer! Kjempe godt til kjøtt og fugl. Perfekt til nyttårskalkunen istedenfor tranebærsyltetøy (som bare er noe vi har adoptert fra USA.. Rognebær er mye lettere å finne enn tranebær i Norge 😉)

Rognebær schnaps er en helt undervurdert skatt.. følg med på oppskrift til høsten.

Bløtlegging, fermentering, tørking, lagring, og koking reduserer innholdet av cyanogene glykosider. (1)

Vær obs på at allemannsretten ikke gjelder trær, så plukk av dine egne rognetrær, eller spør grunneier.

Oppskrift på semulepudding med rogneskudd finner du på *her*